Hyggelig tur i postkassen

I utgangspunktet er jeg ikke så flink til å hente posten. Jeg får jo stortsett bare reklame, og en gang iblandt en regning. Men idag var det jo bare hyggelige ting som ventet på meg. Etter jeg hadde fått sortert ut reklamen så var det noen hyggelige overraskelser for meg der.

Kall meg gammeldags, men jeg synes det er veldig trivelig å få brev og postkort. Det er en ting jeg ofte ønsker meg av venner når dem er ute på reise. Og når jeg selv var ute på reise i apriv møtte jeg noen trivelig folk som jeg holder litt kontakt med ved å sende brev.

Da jeg var i Bath i England møtte jeg ei veldig trivelig dame når jeg var på en guidet tur. Vi kom i prat mellom stoppene på turen rundt i Bath, og endte opp med å spise lunsj sammen etter på. Juliet og mannen hennes hadde leid en leilighet i Bath og reiste litt rundt i området, men hovedsaklig brukte dem denne ferien til å treffe sønnen sin i London og han muligheten til å slappe litt av. Ette lunsj innviterte hun meg med til leiligheten på en kopp kaffe. Dem bodde i en av den byggningene vi hadde stoppet å sett på under den guidede turen, og det var ganske gør å kunne få se hvordan det var på innsiden av den gammle byggningen.

Juliet og mannen hennes kommer fra  Australia og det var egentlig veldig trivelig å kunne bruke en regnfull ettermiddag på diskutere alt fra norsk fiskeripolitikk til hva vi egentlig syntes om britene. Dem syntes jeg var ei trivelig jente og innviterte meg med ut for å spise middag.

Vi utvekslet adresser og idag fikke jeg mitt første brev fra Australia!

Det var også et postkort fra Anna i Freiburg, Tyskland. Hun savner norge, Bodø  og den fantastiske vennegjengen vi hang sammen med det siste året. Men løsningen hennes er at jeg må komme på besøk til hun, Tessa og Rebekka i Freiburg.

Og så var det den mystiske konvolutten!

Når det ikke står noen avsender på konvolutten, og jeg heller ikke kjenner igjen håndskriften blir jeg fort veldig nyskjerrig.

Innholdet var en innvitasjon til barndåpen til  Sunniva, datteren til Ann Elisabet og mitt søskenbarn Petter.

Men det jeg egentlig venter på i posten har enda ikke komme.. Får bare fortsett å vente 

Jeg har også fått litt nærkontakt med dyrelivet her på øya. For plutselig kom det gående en oter rundt huset. Det er alltid gøy å få se dyr man ikke har sett før på så nært hold. Men tror ikke oter er mitt favoritt dyr. Den var ganske så stor også noe med måten den gikk på som fikk med til å tenke på varaner. Og det er noen dyr jeg er glad for ikke finnes her i øyriket på helgelandskysten, men heller holder seg til øyene i Indonesia..